Utskriftsvennlig versjon Del på Facebook

Astrid reiste til Sardinia som volontør


Astrid var usikker på hva hun ønsket å gjøre etter videregående skole. Etter å ha jobbet som volontør på den italienske øya Sardinia, fikk hun inspirasjon til å begynne på lektorstudier ved Universitetet i Tromsø (UiT).



Navn: Astrid Leiros Sandberg   

Alder: 20 år

Hjemsted: Narvik

Senderorganisasjon: Narviksenteret

Volontør i hvilket land og organisasjon: TDM 2000, Sardinia i Italia

  

 

Hvordan fikk du vite om EVS?

Jeg fikk vite om EVS for første gang da jeg i løpet av VG3 ble kjent med andre utenlandske EVS-volontører som gjorde sitt prosjekt i hjembyen min, Narvik. Det var ikke første gang jeg hadde fått utenlandske venner, men det var først da jeg ble virkelig fristet av muligheten til å pakke sekken og forlate Norge for en lengre periode.   

 

 

Hvorfor ønsket du å bli volontør?

Fra før av hadde jeg ingen erfaring med frivillig i arbeid i løpet av ungdomstiden, og jeg var derfor usikker på om jeg egnet meg og hadde det som «krevdes» for å jobbe som volontør i en utenlandsk organisasjon. Kanskje var det akkurat dette, at det antakelig kom til å bli en utfordring, som tiltrakk meg. Kanskje var det også ideen om å gjøre noe av betydning for noen andre enn bare meg selv. Eller kanskje det var tanken på å tilegne meg kunnskaper og ferdigheter på en annen måte enn bare gjennom å ta det neste naturlige og selvsagte steget, å søke høyere studier. Mest sannsynlig var det et samspill av alle disse grunnene, i tillegg til havet av muligheter innen eksotiske destinasjonsland å søke på! Jeg hadde lekt med tanken på å reise på backpacking i fjerne strøk, men det spilte ekstra inn hos meg at reisen skulle inneholde noe mer enn en ferie. 

 

EVS fyller 20 år! Følg feiringen på den offisielle siden til jubileet

 

 

Fortell litt om livet som volontør:

Med tanke på at jeg reiste av gårde og ble volontør uten å ha bodd hjemmefra tidligere, var det selvsagt en stor overgang fra å ha alle kjente og kjære tilgjengelig rundt meg hele tiden, til å måtte klare meg selv hele tiden. For meg var dette utelukkende en god erfaring, og jeg ble naturligvis mer selvstendig! Helt alene blir man imidlertid ikke, hvor i mitt tilfelle jeg raskt ble inkludert i en stor «volontør-familie», i den forstand at vi ble veldig nære og glade i hverandre, til tross for at vi kom fra veldig ulike bakgrunner. 


Jeg lærte utrolig mye i løpet av mine åtte måneder på Sardinia, og det aller meste stod mine med-frivillige for. Jeg holder fortsatt kontakten med flere av de, ettersom de kjenner meg på en helt annen måte enn noen hadde gjort før, og hjalp meg ikke minst til å bli bedre kjent meg selv.

 

Hjemlengsel slet jeg heldigvis veldig lite med, kanskje fordi jeg fikk dra hjem til Narvik på juleferie, men også mest fordi jeg følte meg så hjemme dit jeg kom.

 

Boforholdene mine var gode, men det skal sies at dette er noe som vil variere fra sted til sted og fra organisasjon til organisasjon. Vi volontørene jobbet i stor grad sammen, bodde sammen, lagde mat sammen, gikk ut sammen – vel, vi gjorde vel egentlig alt sammen. Jeg delte rom med en venezuelansk jente med en helt annen livserfaring enn meg, og vi fikk et bånd jeg aldri ville byttet ut med noe.


Arbeidsoppgavene vil variere stort, og her er det viktig å lese prosjektet nøye på forhånd og ha en god dialog med vertsorganisasjonen for å ha oversikten over hva man skal gjøre. Mitt viktigste prosjekt var vårt kjære «School project», med språk, geografi, kultur og inkludering som sentrale temaer, som vi implementerte i tilsammen 12 klasser på en lokal barne- og ungdomsskole. Slik ble jeg kjent med over 250 barn i alderen 9-14 år over en periode på flere måneder.

 

For meg var det en veldig givende opplevelse, ettersom jeg måtte lære meg å ta initiativ, fikk erfaring i klasserommet (per dags dato studerer jeg til å bli lektor ved UiT), og jeg lærte italiensk raskere, ettersom elevene hadde begrensede engelskkunnskaper. Dagene var tidvis slitsomme og hektiske, men jeg hadde det nesten utelukkende gøy!

   

Interessert i å jobbe frivillig? Se her for informasjon om hvordan du kan bli volontør

 

 

Hva er den største opplevelsen som volontør?

Opplevelsene var virkelig så mange at det er vanskelig å plukke ut noen spesifikke. Skal jeg se bort ifra de sosiale relasjonene jeg bygde med folk jeg ble kjent med der nede, og alt som det innebar, må jeg nevne følelsen av å stå fremme i klasserommet med tusen små, uskyldige – noen ganger pøblete – italienske barneøyer mot seg, mens man iherdig prøver å forklarer noe på et fremmedspråk man fremdeles ikke føler at man behersker spesielt godt. Det var en ganske ny måte for meg å være helt skjerpa på, og etter timene var jeg virkelig både tilfreds og utslitt som bevis på det.


Det italienske skolevesenet er på noen måter litt ulikt det norske, og på den måten fikk jeg et bedre innblikk i den italienske kulturen også. Dessuten ble jeg i løpet av kort tid sikker på at det var lærer jeg ville bli, en tanke jeg hadde hatt lenge, men samtidig hadde vært veldig usikker på frem til da.

 

 

Fortell litt om søknadsprosessen?   

Etter et møte med Narviksenteret fikk jeg opplysninger om hvilke muligheter jeg hadde og om søkeprosessen. Ettersom jeg fortalte dem at jeg gjerne ville ende opp i Spania, hjalp de meg å finne prosjekter hos potensielle spanske vertsorganisasjoner. På disse var jeg dessverre for sent ute å søke på det tidspunktet, men under møtet hadde jeg også fått høre om organisasjonen i Italia som jeg faktisk endte opp hos til slutt – noe jeg er svært fornøyd over.

Narviksenteret hadde samarbeidet med dem tidligere, og jeg fikk også god hjelp til søknaden.

 

Etter at det var stille en stund fikk jeg plutselig svar, og da var selve godkjennelsesprosessen kort. Flybillettene ble bestilt og kontrakten skrevet mindre enn en måned før avreise.   

 

Les også: Ajla jobber som frivillig i Frankrike

 

 

Hvorfor ville du anbefalt andre å bli volontør?

Det kan ligge mange motiver bak å skulle bli volontør i Europa, og for å nevne noe er det noe som mange unge sliter med, nemlig å ikke vite hva man skal gjøre etter VGS. Da er frivillig arbeid ypperlig – hvis man da ikke planlegger å reise ut i verden «uten mål og mening», for å sette det på spissen. Man lærer ulikt av ulike typer reiser, på én måte av å oppholde seg kort på et sted for så å reise videre til neste, og på en annen måte av å oppholde seg lenge på det samme stedet. Det blir for så vidt ikke kjedelig i lengden heller, man kan oppdage nye ting ved stedet eller bli kjent med nye mennesker hver eneste dag om man oppsøker det selv! 


En annen grunn kan være dersom man er umotivert og befinner seg midt i studier eller jobb, og har lyst til å finne livsgnisten igjen. Andre selvsagte motiver er å få oppleve en annen kultur med tilhørende språk, mat og livsstil, eller bare et annet klima for en lengre periode. Et annet avgjørende motiv, og det som ble mest avgjørende for meg, var faktumet at man får muligheten til å utforske seg selv og dermed bli kjent med – eller finne – seg selv, både i profesjonell og personlig forstand. Dette er noe som utvikles spesielt i nye omgivelser hvor man kan reflektere over egne ferdigheter, meninger, verdier og reaksjoner på det man snubler over.

 

 

Astrid skrev også en blogg for organisasjonen hun jobbet for, her kan du lese om hennes opphold og historier fra de andre volontørene i Sardinia.

 

 

 Se video: 1-2-3 Bli volontør!





Les også om
Europa samlet i Oslo
Maren dro til Frankrike som frivillig arbeider
Volontørtjeneste i Europa har konkrete effekter
På innsiden av EU
Fire volontører om EVS
Astrid reiste til Sardinia som volontør
Fra Frankrike til Nordpolen
Film: stort potensiale i å sende ungdom fra Norge på volontørtjeneste
EVS fyller 20 år!
Elise var volontør i England
Film: Du kan forandre deg selv, og livet ditt!
Volontørtjenesten endrer Europa
Fra Grua til Stuttgart
Film: Europeisk volontørtjeneste har gjort kommunen internasjonalt orientert
En volontørs bekjennelser
Erasmus+: Aktiv Ungdom inviterer til konferanse og jubileumsfeiring
Program konferanse og jubileumsfeiring EVS 20 år!
Ønsket å hjelpe andre
Film: Møt Boldizsar, volontør i Nordfjordeid


Aktiv Ungdom 20 år

Den Europeiske Ungdomsportalen
Eurodesk-logo

Følg Aktiv Ungdom på #aktivungdom




RSS Hold deg oppdatert
med RSS