Utskriftsvennlig versjon Del på Facebook

Daniel - volontør i Portugal


Daniel Barry jobber som aktivitetsleder i en SOS-barneby i Portugal. Her forteller han om sine opplevelser.



Fakta om volontøren
Navn: Daniel Barry
Alder: 25 år
Volontørperiode: 01.09.2004-01.03.2005
Senderorganisasjon: NEVO (Norsk eks-volontørorganisasjon)
Vertsprosjekt:APAI - Associacão Portugesa de Aprendizagem Intercultural, Lisboa, Portugal

Å jobbe frivillig i Europa
Når man tenker på det å bli volontør eller frivillighetsarbeider så ser man ofte for seg små, sultne barn i Afrika eller Sør-Amerika. Å gjøre en oppgave der er knallbra, men jobbene er vanskelige å få, og prosessen dyr. Jeg ville bli en sånn, en sånn som hjalp verden til å bli et bedre sted. I alle fall litt. Jeg fikk høre om EVS (European Voluntary Service) og fant ut at dette var midt i blinken for meg.

NEVO ble senderorganisasjon
Jeg tok kontakt med NEVO i februar, og fikk raskt svar. NEVO er en organisasjon som blir drevet av Ex-volontører, de har alle vært i EVS-prosjekter tidligere og gav meg den beste hjelp man kan få. For prosessen er lang, og alle søknadspapirene må skrives med stor nøyaktighet og presisjon. Alt dette skal nøye sorteres og behandles av noe jeg vil definere som et usedvanlig strengt byråkrati, og NEVO veiledet meg med gjennom den vanskelige stien.

Jeg brukte hele påsken på å finne prosjekter på en webside man får tilgang til etter man har registrert seg som volontør. Det er mye som skal leses, og det er her valgets kval ligger. Hvilket land, hvilket prosjekt, hvor lenge det skal vare og hva du vil jobbe med. Sammen med min NEVO-veileder skrev jeg ett motivasjonsbrev som jeg sendte pr mai.l til alle organisasjonene jeg fant interessante. Jeg holdt kontakt med organisasjonene som gav en tilbak melding, og sendte dem en detaljert og god søknad jeg hadde jobbet med lenge.

Livet som volontør
Jeg fikk i mai/juni tilbud om et prosjekt som var passet perfekt for meg. Og fra 15. september 2004 har jeg jobbet i en SOS-Barneby i Portugal. ”Byen” ligger 25 km utenfor hovedstaden Lisboa. Her bor det 65 barn og ungdom i alderen 7 – 21 år. Mange er foreldreløse, og andre bor her grunnet vanskelige familiesituasjoner. Jeg jobber som aktivitetsleder og har en fantastisk jobb. Jeg holder etter-skolen tilbud, og jeg arrangerer kor, sport, quiz, filmkvelder og workshops.

Mye foregår på klubbhuset i byen. Det er barna og jeg som har pusset opp dette, laget tegninger og fått plakater fra lokale kinoer. Alt dette er hengt opp på veggene for å skape et miljø barna kan føle seg hjemme i. Her tegner vi, spiller musikk og danser, lager figurer av trolldeig, klipper ut ting i papir, og leker bartendere. Manglende språkkunnskaper er heller ingen hindring. Barn har utrolig mange artige måter å kommunisere på, og samarbeidet går bra, selv med lite språk. Du kommer også utrolig langt med en ordbok. Gjennom EVS prosjektet får man språkkurs, og man kommer som regel inn i det litt etter litt.

En annen livsstil
Å jobbe som volontør er fantastisk for meg. Jeg får oppleve en helt ny kultur på nært hold og jobbet med helt nye ting. Det er de små tingene som gjør forskjellen, som u-norske inntrykk, annet språk, annerledes mat og nye arbeidssituasjoner. Sør-Europa som har helt andre måter å jobbe på. Her er det mer ”tranquilo” - rolig. Man stresser ikke, man har to timers pause, med varm mat. Folk er mer sosiale, og kommuniserer på en mer intens måte. Man har ikke røykelov, og man drikker gjerne litt vin til lunsj.

Å justere seg
Etter å ha jobber her i Portugal i 6 uker ble jeg sendt på ett kurs for volontører i EVS. Der traff jeg andre europeiske ungdom som også er volontører i Portugal. Vi kom frem til at dette er noe av det lureste vi har gjort. Man kan selvsagt ha sure dager, man kan havne i situasjoner men ikke helt takler, man kan møte på kulturer som er så ulik vår at man nesten vil kalle den idiotisk, og man kan føle at men ikke blir hørt. Men det er ofte fordi man er nødt til å bli justert. Ja, justert inn i den nye kulturen. Og det er det som er det interessante, man forandrer seg som menneske. Etter hvert tar man det som er annerledes innover seg, og starter å elske det. Man blir mer tolerant til andre ting, andre kulturer, andre levemåter. Plutselig kan man like å spille fotball med unger som skriker og skjeller hverandre ut mer en de faktisk spiller ballen. Plutselig kan man vente en ekstra time eller uke med å få startet akkurat det prosjektet man brant så mye for. Plutselig kan man leve med en ukjent person i samme rom. For alt dette går på å justere seg etter noe som er annerledes.

Frivillig i Europa?
Mange har stilt meg spørsmålet; trenger man frivillighetsarbeidere i Europa? Og svaret er ett stort JA. Man trenger t.o.m. volontører I Norge. Det er bare å komme seg ut i 6 -12 måneder og nyte det å jobbe i ett annet europeisk land. Uansett hva men jobber med så er det lærerikt og en god erfaring å ha med seg.

Vis du lurer på noe er det bare å maile meg å spørre om hjelp.
Mail : leinadbarry@hotmail.com

Vennlig hilsen
Daniel Barry





Les også om
Fire volontører om EVS
Ellinor jobber som frivillig på et senter for barn i Latvia
Fra Frankrike til Nordpolen
Volontøropphold på Voss: Eventyr, oppdagelse og lykke
Astrid reiste til Sardinia som volontør
Hva gjør du egentlig i Norge?
Elise var volontør i England
Maren dro til Frankrike som frivillig arbeider
Ajla jobber som volontør i Frankrike
En volontørs bekjennelser
Fra Grua til Stuttgart
Astrid reiste til Sardinia som volontør
Ønsket å hjelpe andre
Film: Du kan forandre deg selv, og livet ditt!
Film: Møt Boldizsar, volontør i Nordfjordeid


Aktiv Ungdom 20 år

Den Europeiske Ungdomsportalen
Eurodesk-logo

Følg Aktiv Ungdom på #aktivungdom




RSS Hold deg oppdatert
med RSS