Utskriftsvennlig versjon Del på Facebook

Reisebrev fra volontøren Reni i Marokko


Solnedgang i SaharaGrytidlig den 5. februar 2010 satte jeg meg på flyet som skulle ta meg til Rabat, Marokko. Som første norske volontør fra Aktiv Ungdom skulle jeg altså tilbringe mine neste fem måneder i Nord-Afrika, der jeg skulle bo i en lokal familie og jobbe på et barnesykehus.



Følelsene var en god blanding av fryd og spenning, og sommerfuglene i magen flakset som aldri før.

 

Etter litt forvirring med togruter, avstigning på feil stasjon og en mobil som ikke fant dekning ble jeg, vel fremme i Rabat, mottatt av lokalsjefen for CSM, som var min vertsorganisasjon under oppholdet. Han kjørte meg til mitt nye hjem, hvor jeg ble ønsket velkommen av mange glade mennesker og nylaget tajine. Jeg fant meg fort til rette, og ble snart en del av denne åpne og varme familien. Gjennom dem, fikk jeg en liten smugtitt inn i det marokkanske hverdagslivet, og lærte marokkansk skikk og bruk som å spise med hendene (den høyre vel å merke, da den venstre blir brukt under toalettbesøk) og å gå i hammamen.

 

 

Solnedgang i Sahara 

Den første måneden var en slags «introduksjonstid» der jeg fikk et lynkurs i arabisk/fransk, bli kjent med familien og andre volontører fra fjern og nær. Sammen med CSM-volontørerne reiste vi på noen turer rundt i Marokko for å gjøre oss litt kjent med land og kultur. En fin måte å tilnærme seg min nye tilværelse på.

 

gruppebilde med barn

 

Etter hvert begynte jeg å jobbe på L'hopital des Enfants som er et av landets største barnesykehus. Min oppgave der var å, sammen med en lokal volontør, planlegge og gjennomføre ulike aktiviteter for mindre grupper barn på sykehuset. Vi hadde et aktivitetsrom til rådighet hvor vi holdt samlinger hver dag fra kl 15 og utover, avhengig av hva program vi hadde for dagen. Marokkansk sang og dans ble etter hvert en obligatorisk del av min hverdag, og jeg lærte meg mange lokale slagere. Jeg fikk til og med løsnet litt på mine stive, nordiske hofter. Ellers drev vi mye med ulike håndarbeid som maling og armbåndfletting, lekte leker og hadde rollespill til musikk. I ny og ne stelte vi også i stand fester for barna, ofte i samarbeid med lokale volontører som gjerne bidrog med snacks og programinnslag. Selv om barna jeg jobbet med var preget av sykdom og fattigdom, hadde de en energi og glød som jeg aldri før har sett maken til.

 

Sykehuset hadde en relativt god standard, mye bedre enn jeg hadde forestilt meg, men der fantes fortsatt enkle grep som kunne blitt gjort for å bedre hygiene og minske smittefare. Det å samle brukte spørytespisser og annet avfall som hadde vært i kontakt med kroppen i eget spesialavfall, i stedet for å la det ligge i vanlige søppelposer i korridorene for eksempel. Det var også manko på rengjøringspersonell så rommene ble som oftest vasket av barnas foreldre. Løskatter var også et stort problem, og noen ganger fant vi nyfødte kattunger i gangene. I tillegg til å jobbe på L'hopital des Enfants, reiste vi også på besøk til barneskoler i området og oppdrtådte med sang og dro i gang ulike aktiviteter.

 

gatebilde

 

Marokko er et kulturrikt land og har mye spennende å by på. Nydelig arkitektur med fargerike mosaikker og snirklete utskjæringer, kulinariske matopplevelser og flotte klesdrakter. Noe av det jeg likte best å gjøre utenom arbeidstiden, var å gå i kikke på folkelivet i de trange og labyrintaktige soukene. Her fikk man tak i det meste, alt fra nygrillede kamelhoder til iPod nano (sistnevnte skrikende falsk vel å merke). De små sjappene ligger tett i tett og selgerne roper ut sine tilbud, og prøver alt de kan å overdøve nabomannen. De som ikke har råd til egnede lokaler, setter opp provisoriske boder eller danderer varene sine pent utover gata. Utenom siesta-tiden er der alltid yrende liv i disse smale gatene, og en føler seg litt som sild i tønne når en går her. Dersom en ikke er observant, kan en lett gå seg vill.

 

bilde fra marked

 

Når det gjelder naturopplevelser har Marokko alt. Høye fjell med snø, frodig skog, ørken og vakre strender. En tur opp i Atlasfjellene, eller inn i uendelige Sahara kan anbefales! Jeg var også så heldig å få på bo på den marokkanske landsbygda i noen dager, på et lite gårdsbruk hvor moren i min vertsfamilie hadde vokst opp. Forholdene og stemningen her var en helt annet enn i byen. Her hentet man vann fra brønnen, og slaktet dagens middag rett før den skulle i gryta. Melka vi drakk kom rett fra juret. Kvinnene styrte husholdet og mennene var ute og arbeidet på jordene. Skoleforholdene her var også ganske annerledes. Noen barn jeg møtte, fortalte at enkelte ganger kunne lærerne forlange at elevene tok med seg matvarer o.1 fra gården dersom de ville at lærerne skulle undervise dem. Jeg fikk også med meg en tradisjonell navnefest, (det ble født en liten gutt i familien under mitt opphold), og et ekte marokkansk bryllup!

 

Men Marokko er også et land med stor fattigdom og dermed en del kriminalitet, og menneskene som lever her må ta «forhådsregler». Familien min så helst at jeg holdt meg innendørs etter mørkest frembrudd, og skulle jeg ut, måtte jeg gå i følge med en annen, spesielt siden jeg var jente. Selv om jeg bodde i et litt rikere området av byen, og gatene der hadde egne vakter (som egentlig ikke var til så mye hjelp, da de for det meste satt og røykte hasj), kunne en møte på sterkt berusede og bevæpnede mennesker i gatene på kvelden.

 

Islam er hovedreligionen i Marokko, noe samfunnet er preget av. Fem ganger om dagen ropes det ut bønnerop fra moskeene, noe som var litt uvant å høre i starten. Fredag er ukas helligdag og etter tradisjonene samles familien da for å spise couscous sammen, og mennene går til bønn i moskeene. Det er tydelig, spesielt utenfor de mer urbane stedene, at det er mannen som er familiens overhode og det er også hans oppgave å forsørge familien. Kvinnene i huset jeg bodde i, holdt seg for det

meste innendørs og ville helst bare gå ut i følge med et mannelig familiemedlem. For meg var dette litt rart, men for damene her var tingene slik de ville at de skulle være. Det var også litt rart å vite at min 21 år gamle vertssøster var gift og hadde to barn med sin 42 år gamle fetter. Heldigvis var familien min av den mer liberale typen og svarte med glede på alle mine spørsmål både om skikker og religion.

 

gruppebilde

 

Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å reise til, og oppleve et land som Marokko, og jeg har lært mye både om kultur og land, men også mye om meg selv. Mange fordommer er brutt ned og jeg har fått venner for livet, og min egen marokkanske familie jeg alltid kan komme tilbake til.

 

Mine tips er til kommende volontører er: Vær nysgjerrig og snakk med menneskene du møter. Marokkanere er svært åpne og gjestfrie folk, så ikke være overrasket viss du blir invitert inn på te av totalt fremmede. Reis rundt og få med deg mest mulig, ikke bare de typiske turiststedene, men også mer «anonyme» plasser. Utrolig spennende å se forskjell på by-og bygdeliv for eksempel. Og ikke minst, nyt den gode maten! Jeg kan opplyse om at sauehjerte-og tarmer, sauelever og kanin slett ikke er så verst. En bør også være forberedt på at tempoet her er et helt annet enn i Norge. De fleste marokkanere har en ganske «laid- back» holdning til det meste, og en erfarer raskt at ting tar tid og at det kan være vanskelig å planlegge særlig mye.

 

Til slutt vil jeg bare takke Aktiv Ungdom for denne flotte muligheten til å reise, og samtidig gjøre noe nyttig. En kjempefin erfaring å ha med seg videre. Dersom du vurderer å reise ut, er det bare å begynne å lete etter prosjekter, da dette ofte kan ta litt tid. Ikke la en slik sjanse gå fra deg!

 

Bilde fra tempel

 

Reni Helen Fosse



Av Einar Rafn Guðbrandsson

Les også om
Fire volontører om EVS
Ellinor jobber som frivillig på et senter for barn i Latvia
Fra Frankrike til Nordpolen
Volontøropphold på Voss: Eventyr, oppdagelse og lykke
Astrid reiste til Sardinia som volontør
Hva gjør du egentlig i Norge?
Elise var volontør i England
Maren dro til Frankrike som frivillig arbeider
Ajla jobber som volontør i Frankrike
En volontørs bekjennelser
Fra Grua til Stuttgart
Astrid reiste til Sardinia som volontør
Ønsket å hjelpe andre
Film: Du kan forandre deg selv, og livet ditt!
Film: Møt Boldizsar, volontør i Nordfjordeid


Aktiv Ungdom 20 år

Den Europeiske Ungdomsportalen
Eurodesk-logo

Følg Aktiv Ungdom på #aktivungdom




RSS Hold deg oppdatert
med RSS