Gruppeutveksling
Hva er gruppeutveksling?
- Ungdom 13-25 år i Norge møter ungdomsgrupper fra andre land
- Pengestøtte til reise og opphold.
EVS - Frivillig arbeid
Hva er frivillig arbeid i Europa?
- Ungdom 18-30 år jobber frivillig i et annet land
- Norske organisasjoner og tiltak tar imot frivillige
- Gratis å reise ut for ungdom
- Pengestøtte til organisasjoner som sender ut og tar imot frivillige
Ungdomsinitiativ
Hva er ungdomsinitiativ
- Ungdom 15-30 år starter opp eget prosjekt
- Gode ideer får opp til 64.000 kroner
Demokratiprosjekt
Hva er demokratiprosjekt?
- Ungdom 15-30 år samarbeider med evnaldrende i andre land om medbestemmelse
- Opp til 400.000 kroner i støtte
Ungdomspolitiske møter
Hva er ungdomspolitiske møter?
- Ungdom 15-30 år arrangerer nasjonale eller internasjonale møter om ungdomspolitikk
- Opp til 400.000 kroner i støtte
Tilskudd til ungdomsarbeidere
Hva er opplæring for ungdomsarbeidere?
- Internasjonale kurs og andre aktiviteter for de som jobber med ungdom
- Pengestøtte til reise og opphold
Nye kurstilbud
Delta på kurs for ungdomsarbeidere og ungdomsledere
- Her er en oversikt over aktuelle kurs og seminarer du kan melde deg på
- Egenandel er normalt 200 kr for aktiviteter i Norge og 500 kr for internasjonale aktiviteter
Youthpass
Youthpass gir deg et skriftlig og formelt bevis på hva du har lært
|
|
Vannprøver, flått og munnharpe - volontørtjeneste i Østerrike
 Sommar i Tyrol Guro Lien fortel: Med eit svakt bilete av Østerrike som eit ljodlande alpeland midt i Europa, sette eg meg etter påske i år på flyet til Linz i Oberösterreich. Det eg visste, var at eg hadde eit halvt år som volontør på eit nasjonalparksenter i ei lita bygd framom meg, og at ei dame med eit Nationalpark Kalkalpen-skilt kom og henta meg på flyplassen.
 Kalkalpen nasjonalpark Varm vårluft slo imot meg då eg gjekk ut av flyet på Hörsching, den vesle flyplassen i Öberösterreich sin hovudstad Linz. Like etter at eg hadde kome gjennom ”Ankunft Ausland” fekk eg auge på dama med nasjonalpark-skiltet og visste at der stod Iris, mentoren min, som eg kom til å jobbe med stort sett kvar dag dei neste seks månadane. Velkomsten var varm som vårsola og praten allereie godt i gang då me steig inn i bilen, som også bar logoen til Nationalpark Kalkalpen. Me snakka på ”høgtysk” med eit par innslag ov engelsk når eg ikkje fann dei tyske orda. Det var akkurat som om skuletysken kom tilbake idet eg sette føtene i eit tysktalande land. Me køyrde ein times tid gjennom eit frodig landskap med store jorde og djupe, smaragdgrøne eleveleie og gjennom vakre små landsbyar med mangefarga steinhus før me kom til det som skulle vere min heim i seks månadar framover: Frühstück Pension Joschi i den nydelege vesle bygda Molln. Ei dame i 60-åra, Frau Illecker, tok oss imot og lot meg få velge mellom to rom. Eg bestemte meg for det med ettermiddagssol og eige bad. Etter eit kort besøk på min nye ”arbeidsplass” og eit par telefonar heim, sovna eg i den nye senga mi, utsliten etter den lange, søvnlause reisa, men med ei god kjensle i kroppen. Heime i munnharpeland Denne kjensla av å vere tilfreds har fylgd meg heile tida her i Molln, kjensla av å vere velkommen og til og med føle seg heime. Kanskje fordi mange mollnerar seier ”I’ geh’ heim” når dei går heim, eller kanskje nettop fordi heimbygda mi Rauland og Molln har noko særeigent til felles: I fjor haust vart ein internasjonal munnharpefestival/kongress arrangert i Rauland. Denne festivalen har tidlegare vorte arrangert 3 andre stader i heile verda: i Iowa i USA (1984), Yakutia i Sibur (1991) og i mi noverande ”heimbygd” Molln (1998). Difor har eg og møtt fleire mollnerar som har vore i Noreg ein gong: I Oslo og i Rauland. Som kjend: Verda er lita. Mitt eiga Østerrike Alt som var rart i byrjinga har blitt til noko godt fordi det alltid kjem til å karakterisere ”mitt Østerrike”. Det kompakte, mørke brødet med den særeigne ettersmaken til dømes, eller den østerrikske dialekten med dei forvridde og forkorta tyske orda, som til tider ligg milevis frå den tysken me har lært på skulen, dei dubba Hollywoodfilmane på ORF 1, Østerrike sitt TV2 og den populære folkedrakta ”Lederhosen”, ein skinnikkers med selar. Flåtten, det svarte insektet som finst i tusental i skogane her, er kanskje det einaste typiske for Østerrike som eg ikkje har blitt glad i. Ein stad går grensa. Volontørtjeneste Det som har gjeve meg sjansen til å ta del i dagleglivet her i landet eit halvt års tid, er det overraskande ukjende EU-Programmet Ung i Europa, den delen som heiter volontørtjeneste. Det gjer det mogleg for ungdom mellom 18 og 25 år å arbeide 6-12 mnd i eit europeisk land. Prosjekta varierer frå arbeid med barn og unge til arbeid innan kultur og miljø, foreksempel Greenpeace eller som i mitt tilfelle, på eit nasjonalparksenter. Tre partar gjer eit slikt utanlandsopphald mogleg: Volontøren (eg), sendarorganisasjonen (Rauland Turist) og vertsorganisasjonen (Nationalpark Kalkalpen). Det ein må gjere sjølv, er å finne ein ikkje-profit orientert organisasjon som sendar, til dømes 4H, kommunen eller idrettslaget, eit prosjekt i eit av programlanda som vil ta ein i mot og fylle ut eindel søknader. Dette kan ta si tid, men når ein er vel gjennom papirmølla og har fått plass i eit prosjekt, ventar eit gunstig utanlandsopphald.  Møte med andre volontører Som volontør får ein nemleg dekt både reisa tur-retur til vertslandet, forsikring, kost, losji, lommepengar, dagleg transport til prosjektet og språkkurs.I tillegg vert det arrangert to seminar i vertslandet der ein møter andre europeiske ungdommar som gjennomfører volontørtjenesten sin i same landet. Vannprøver og souvenirer Mitt volontørprosjekt har vore i Nationalpark Zentrum Molln. Senteret fungerer som turistinformasjon og nasjonalparksenter og er hovudsete for Nationalpark OÖ Kalkalpen. Oppgåvene mine her har vore allsidige, alt ifrå å svare på spørsmål om Nationalpark Kalkalpen og Molln på tysk, betjene souvenirbutikken, skrive rekningar, hjelpe til i nasjonalpark-kafeen ved arrangement og vanleg kontorarbeid som kopiering. Eg har også fått bli med nokre turar ut i naturen for å ta vannprøver eller planlegge temavegar i nasjonalparken. Verdifull arbeidserfaring Eit av måla til volontørtjenesten er å gje ikkje-formell utdanning til unge menneske. Alt i alt føler eg at eg har lært mykje meir her enn eg nokon gong kunne lært eit halvt år på ein skule, både språkleg, personleg og yrkesmessig sett. Sjølv om livet i eit anna land ikkje alltid er ein dans på roser, veks ein på erfaringane, både dei gode og vonde. Ein har sjansen til å skape eit utruleg nettverk av venner og kjende frå heile Europa og i mange tilfelle også ein ny heim som ein alltid kan kome tilbake til.  Sommar i Tyrol Tekst og bilde: Guro Lien  Vakker natur rundt landsbyen Molln
Les også om Gard (26) jobbar i Polen Vannprøver, flått og munnharpe - volontørtjeneste i Østerrike Oddmund var volontør i Catalonia, Spania Tonje fra Sandvika blogger fra Stuttgart Daniel - volontør i Portugal Siste reisebrev frå Audun i Ungarn Les reisebrev fra eks-volontører Frivillig i Italia Reisebrev: Maren i Belgia Bedre språklæring utenfor klasserommet Reisebrev hjem til Hordaland Volontører forteller Volontøren Guri i Budapest forteller Frivillig arbeid kan realisere drømmer
|
|
|
Send inn din prosjektidé og motta svar raskt! 
|
|