Utskriftsvennlig versjon Del på Facebook

Volontører på folkehøgskoler


Flere folkehøgskoler har søkt om støtte til å ta imot volontører gjennom Europeisk volontørtjeneste (EVS). Enten volontørene er en ekstra ressurs i norskundervisningen eller bidrar til det sosiale, er både Sund og Peder Morset folkehøgskoler svært positive til volontørprogrammet.



EKSTRAORDINÆRE BIDRAGSYTERE

Sund Folkehøgskole hadde sin første volontør i 2014, to volon­tører i 2015, og skal søke igjen i år. Assisterende rektor, Astrid Moen, sier at volontørene er et fantastisk tilskudd til skolen, som bidrar på unike måter.

– Volontørene har bidratt med kulturinnhold, dans, musikk, tegning og maling. De har hatt valgfag, drevet egne prosjek­ter og laget workshops med elevene på folkehøgskolen. De har også jobbet sosialpedagogisk, det vil si de har jobbet opp mot elever som kanskje ikke finner venner like raskt som alle andre. Det har vært en uventet, men veldig positiv del av volontøre­nes oppgaver her, sier Moen.

 

Halil Demir fra Tyrkia lagde en stor flashmob på Nordre gate i Trondheim – han er i dress på bildet, volontør ved Sund fhs.

 

MYE NYTTE AV VOLONTØRER

Ved Peder Morset folkehøgskole kan ledende vernepleier, Mimmi Solem, fortelle at de har hatt nytte av Erasmus+: Aktiv Ungdom-programmet i mange år, og tatt imot over 50 volon­tører.

– Volontørene er med som assistenter i all undervisning, og bidrar til fellesskapet i sosiale sammenhenger og med idéer til fritidsaktiviteter. Volontørene er en ressurs i miljøet på skolen, de er gode rollemodeller og har en annen kontakt med elev­ene enn oss «godt voksne» ansatte. Elevene synes det er flott å bli kjent med utenlandske ungdommer og andre kulturer, like­dan lærer volontørene mye om ungdomskulturen ved å være sammen med alle her. Volontørene får også et meget godt inn­blikk i integrering av mennesker med utviklingshemming i Norge, sier Solem.

Peder Morset er en skole med 40 plasser for elever med let­tere utviklingshemming. Skolen var den første i Norge der friske elever ble integrert med funksjonshemmede, på de funk­sjonshemmedes premisser.

Moen forteller at ved Sund folkehøgskole har volontørene jobbet som uformelle sosialarbeidere på en lokal ungdomskafé, og det har bidratt til at elevene på Sund har blitt mer knyttet til andre elever i lokalsamfunnet.

 

MOTIVERTE UTLENDINGER

Volontørene har også bidratt til at norskundervisningen på Sund har fått et løft.

– Volontørene er motiverte og lærer fort. Det har smittet over på de andre utenlandske elevene fra Zimbabwe og Zam­bia. Det at gruppen med utenlandske elever suppleres med volontører er utelukkende positivt, og gjør at skillet mellom «norske» og «utenlandske» elever blir mer glidende enn det har vært tidligere, sier Moen.

Volontører skal ikke anses som vanlige ansatte, og Moen forteller at de bidrar med noe helt unikt som ansatte ikke kan.

– Volontørene bor på internatet på Sund sammen med elev­ene, og bidrar på en helt annen måte enn det en ekstra ansatt ville gjort. De arbeider fritt, og får kontakt med elevene på en annen måte enn lærerne, nettopp fordi alle vet de ikke er ansatte. Rollen som frivillig gjør at de får en «mellom-posi­sjon,» noe som fører til en annen nærhet og kontakt mellom volontører og elever.

Solem støtter opp om dette, og sier at volontørene lettere glir inn i elevmiljøet pga. alder, og elevene ser veldig opp til de unge utlendingene.

– Volontørene ser også med nye øyne på det vi driver med, og kommer med nye idéer om aktiviteter vi kan drive med.

 

PAPIRMØLLA ER UTFORDRINGEN

– Det å få volontører kan være en utfordring pga. mye papirarbeid, organisering, søknadsskriving og rapportering, men når de først kommer hit er det kun positivt!, sier Solem.

Moen trekker også frem byråkratiet rundt søknadsproses­sen og alt papirarbeidet som den største utfordringen ved å ha volontører.

– Volontørene er også noen år eldre enn elevene, så det kan bli litt ensomt av og til, men vi har opplevd at det har gått bra fordi volontørene er klar over dette før de kommer, og innstilt på å gjøre det beste ut av det, sier Moen.

Solem trekker frem det at volontørene bringer med seg så mye energi og nye tanker og idéer som særlig gunstig for skolen.

– De er gode ressurser i vårt miljø utover våre faste ansatte, og de trives. Flere tidligere volontører har blitt et år ekstra som stipendiater, og mange er fremdeles i Norge fordi de stu­derer, jobber, har fått seg kjæreste eller stiftet familie. De er gode markedsførere!

 

 

Anna Jackowicz fra Polen,

volontør ved Sund folkehøgskole.

 

Denne artikkelen har blitt publisert i magasinet Folkehøgskolen, nr.2 2017 og kan også leses her (s. 18-19).

 





Les også om
Positive opplevelser som nylig godkjent EVS-organisasjon
Frivillig arbeid i utlandet bidrar til inkludering av ungdommer
Volontørteneste på Hardangerjakta Mathilde
Film: Europeisk volontørtjeneste har gjort kommunen internasjonalt orientert
Stavne: Åtte år med volontører!
Frivillighet løfter ungdomstilbudet i Bremanger kommune
EVS som tiltak mot frafall i videregående skole. Er det mulig?
Volontører på folkehøgskoler


Aktiv Ungdom 20 år

Den Europeiske Ungdomsportalen
Eurodesk-logo

Følg Aktiv Ungdom på #aktivungdom




RSS Hold deg oppdatert
med RSS