Eurodesk 24. nov 2021

Frivillig arbeid – et nytt liv

Frivillig arbeid i utlandet har endret livet mitt. Jeg har fått større selvtillit, og jeg stoler på at mine tanker og perspektiver har verdi for andre. Nå ønsker jeg at andre ungdommer i Norge skal få samme mulighet!

 

I 22 år har ungdommer kunnet jobbe frivillig i utlandet gjennom European Voluntary Service (EVS), nå Det europeiske solidaritetskorpset. Jeg var heldig som fikk muligheten til å delta på dette gjennom Vestland fylkeskommune i 2018.

Jeg valgte feil linje på videregående, ble demotivert og etter hvert deprimert. Jeg følte meg fortapt og visste ikke hva jeg skulle gjøre videre i livet mitt.  Ved en tilfeldighet fikk jeg høre om muligheten for å jobbe frivillig i utlandet, som Hordaland fylkeskommune tilbyr ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring.

Prosjektet var i Pentrinja i Kroatia, og varte i to måneder. Jeg jobbet for den frivillige organisasjonen Udruga IKS, som hadde barn, ungdom og eldre som hovedfokus. Senteret var åpent hver dag for at folk kunne komme innom når som helst og få den hjelpen de trengte. Arbeidstiden var egentlig fra kl. 9 til kl. 16, men jeg trivdes så godt med arbeidet at jeg av og til begynte tidligere og veldig ofte var igjen noen timer etter arbeidsdagen min var slutt.

Arbeidet varierte veldig. Vi besøkte ulike skoler og gjennomførte aktiviteter på engelsk for elevene, og jeg fortalte dem om Norge. Vi spilte bingo og bowling med eldre og funksjonshemmede, og jeg fikk arrangere 17. mai fest, og invitere de lokale for å feire med oss. Jeg fikk også mulighet til å planlegge og gjennomføre et eget arrangement, og jeg valgte å sette fokus på mental helse. Jeg lærte utrolig mye, og det ga meg en følelse av at det jeg gjør spiller faktisk en rolle. Jeg fikk også ny kompetanse innen fotografering, bruk av photoshop og design av plakater og oppslag.

Selvfølgelig møtte jeg også på utfordringer underveis. Jeg isolerte meg litt i begynnelsen og syntes det var vanskelig å «komme ut av skallet». Hjemlengselen var også sterk. Heldigvis kom jeg meg gjennom de vanskelige periodene ved hjelp av familien min og fantastisk støtte og hjelp fra de som jobbet i organisasjonen.

 

Prosjektet har gjort meg til en bedre versjon av meg selv, og det har endret livet mitt til det bedre. Jeg lærte å tenke utenfor boksen, dele tankene og ideene mine og å jobbe selvstendig. Jeg lærte mye om fleksibilitet og samarbeid, om å møte utfordringer og å kommunisere på tross av språklige barrierer. Jeg var hundre prosent til stede i øyeblikket, og jeg følte at det jeg gjorde var meningsfylt. Prosjektet ga meg vilje og styrke til å ta opp igjen utdanningen etter at jeg kom tilbake til Norge. Og det har hatt stor betydning for hvilken retning jeg har valgt og hva jeg tenker å gjøre videre med livet mitt.

De to månedene i Kroatia ble beviset på at jeg klarer mer enn jeg trodde var mulig. Jeg har lært å løfte blikket, se flere perspektiver og å ikke gi opp når angsten og depresjonen setter inn. Opplevelsen har blitt en påminnelse om alt jeg mestrer, og at jeg aldri må slutte med å utfordre meg selv.

Jeg har et sterkt ønske om at andre ungdommer skal få samme mulighet som jeg fikk. Hvis ikke Norge blir med i Solidaritetskorpset fra 2021 er det fare for at det unike tilbudet i Vestland fylkeskommune legges ned. Det vil lukke muligheten for andre drop out-elever til å snu den negative spiralen og komme seg ut av utenforskapet.

Norge inn i Solidaritetskorpset nå!

Skrevet av Ines Hidoussi