Aktuelt 29. sep 2019

Frivillig arbeid i utlandet – en døråpner  

Sondre og Sander deltok på prosjekter for frivillig arbeid i utlandet, sendt ut av NAV Aust-Agder. Begge opplevde sterkt samhold med de andre frivillige, uforglemmelige opplevelser og ikke minst: de fikk et nytt syn på både seg selv og omgivelsene.

Hva får man ut av et opphold som frivillig i utlandet? Hva kan du lære, hvilke utfordringer vil du møte, og på hvilken måte kan det forandre deg?  

Et stort sprang ut i det ukjente 

To av de som kan svare på disse spørsmålene er Sondre Nylen Hansen og Sander Salte. De dro på hvert sitt prosjekt i perioden mai-juni i fjor; Sander dro til Slovenia og Sondre til Finland. Historiene de forteller er både sterke og fascinerende.  

Begge er i begynnelsen av 20-årene, og begge hadde tidligere opplevd å begynne på et studieløp som viste seg å ikke være riktig for dem. Det ga dem en knekk i selvfølelsen. Som arbeidsledige fikk de mulighet til å dra på et opphold som frivillige i utlandet, gjennom Europeisk volontørtjeneste (EVS)/ Solidaritetskorpset og formidlet gjennom NAV Aust-Agder. Det førte til at de opplevde både mestring og gleden ved å fullføre de de hadde satt seg fore. Nye muligheter åpnet seg, både på det personlige plan, og knyttet til jobb og utdanning.  

Sander, Eli og Sondre

Større perspektiver, flere muligheter 

«Jeg er rett og slett blitt lykkeligere» sier Sander. «Jeg har blitt en bedre person, og jeg har det bedre. Jeg har fått nye perspektiver og blitt mer åpen for å prøve nye ting. I tillegg har jeg fått mer eventyrlyst, og har blitt flinkere til å se muligheter og tenke utenfor boksen». 

Han forteller at han aldri før hadde reist utenfor Norden, og at turen til Slovenia dermed var et stort skritt. Likevel var han aldri i tvil, og hadde knapt hjemlengsel. Et lite sjokk var det riktig nok den første kvelden på et nytt sted. Med det gikk fort over: «Jeg så raskt kjent med de andre, og det skjedde noe hele tiden. Jeg hadde ikke tid til være noe annet sted mentalt, jeg var 100% til stede i øyeblikket.»  

Delte soverom – ble bedre kjent 

Begge er enige om at det hadde mye å si for samholdet og vennskapet at de delte soverom med andre frivillige fra andre land. «Det hadde ikke vært det samme om vi hadde sovet hver for oss», forklarer Sondre. «Da hadde vi nok ikke ligget i sengene og skravlet om alt og ingenting til langt på natt. Det førte oss tettere sammen.»  

Sondre gir veilederen Marita mye av æren for at gruppa ble så godt sammensveiset helt fra starten av. De gjorde mange bli kjent-aktiviteter og jobbet med teambygging på en måte som gjorde at de raskt ble trygge på hverandre.  

Hans beste minne var da de badet etter å ha vært i badstua, som er en finsk tradisjon.  Alle stilte seg opp på rekke, og på 1-2-3 tok de sats og løp ut i vannet. Det Sondre ikke visste var at det var både brådypt og gjørmebunn, så han fikk et litt ublidt møte med det våte element! Men i ettertid er det bare morsomt.  

Frivillige i Finland

Varierte oppgaver 

På Sondres prosjekt var hovedoppgaven å bygge en magisk trollskog for barn. Deltakerne fordelte seg på ulike oppgaver, noen bygget trollene, noen skrev historier og andre laget kostymer. Deltakerne var selv med å styre prosessene og de satte seg egne mål. Til slutt hadde de en presentasjon av det ferdige resultatet.  

Deltakerne kom fra Slovenia, Portugal, Luxemburg, Tyrkia, Finland og Norge, og det var to deltakere fra hvert land. De ble også godt kjent med andre langtids-frivillige som var tilknyttet samme organisasjonen, men andre prosjekter.  

Fem nasjoner var representert blant de frivillige på Sanders prosjekt i Slovenia: Belgia, Tyskland Sverige, Tyrkia og Norge. Arbeidsoppgavene var veldig varierte. Sander bodde på landsbygda på et gårdsbruk, og startet gjerne dagen i 8-tida om morgenen med å hugge ved, mate dyrene, og gjøre diverse vaktmesteroppgaver på stedet. Ellers jobbet de en del med barn og ungdom, og arrangerte ungdomskvelder i samarbeid med den lokale puben. I tillegg var de en dag i uka på en arbeidsplass for funksjonshemmede. I fritida og i helgene var Sander ofte med på å bygge et utendørs gymområde i nærheten. Da kom erfaringen fra anleggsgartner-studiet godt med, og han fikk oppgaven med å håndtere motorsaga når det var nødvendig.  

Kulturforskjeller og misforståelser 

Både Sondre og Sander var enige i at kulturforskjellene kunne være store. Det kunne føre til både morsomheter og feiltolkninger. «Det var utfordrende å justere seg til de forskjellige kulturene», forteller Sondre. Man har ulik måte å kødde på i forskjellige land, og vennskapelige morsomheter kan lett misforstås som passiv-aggressivitet. En armbevegelse kan bety «dra til helvete» i Tyrkia. I England kan et V-tegn betyr «f**k you». Det lå mye ubevisst kommunikasjon i kroppsspråket. Gjennom prosjektet lærte de å bli mer bevisste på slike nyanser, og hvilken betydning de har. 

På Sanders prosjekt var de ofte med på å arrangere festivaler og konserter på den lokale puben. For Sander var det litt rart å se at puben ble brukt som samlingspunkt for både familier og ungdom, og at fireåringer løp rundt i lokalene til langt på natt. Bestemor var også med! 

Felles fritid 

Gruppa av frivillige ble en godt sammensveiset gjeng i løpet av Sanders prosjekt. De hadde mange felles interesser, så det var ikke vanskelig å finne på noe i fritida. Siden alle var interessert i fotball, samlet de seg ofte for å se på VM på kveldene. De dro også på turer sammen, både i nærområdet og til over grensa til nabolandene. Det ble en del turer til den nærmeste badestranda, som lå 20 minutter unna med buss. Av og til brukte Sander fritida til å gjøre litt gårdsarbeid for et eldre ektepar som bodde der. Han fikk mat av dem som takk. 

Et av de beste minnene fra prosjektet var da de satt og drakk kaffe og nøt solnedgangen i en skråning etter å ha gått tur i Teriglav-fjellene. Utsikten var fantastisk, kroppen var god og sliten etter gåturen, og praten gikk. Et magisk øyeblikk. 

Også på Sondres prosjekt i Finland var deltakerne mye sammen på fritida. De gjorde mange aktiviteter sammen; satt i badstua, padlet kajakk i innsjøen like ved, grillet og badet. De dro også på sykkelturer inn til Kokkola by.  

Godt samhold og nye vennskap 

Samholdet var veldig godt på Sondres prosjekt. På slutten av oppholdet fikk alle utdelt en bok som alle de andre deltakerne hadde skrevet en personlig melding i. «Den boka skal jeg ta vare på så lenge jeg lever» sier Sondre. Han forteller at han gjennom prosjektet lærte mer om de positive egenskapene ved ham selv, gjennom tilbakemeldingene han fikk fra de andre. Det bidro til å øke selvtilliten, og gjorde ham også mer bevisst på sine egne sterke sider.  

Sander er også tydelig på hvor stor betydning prosjektet fikk for ham: «Før var jeg ofte litt mørk til sinns, holdt meg mye alene og trodde jeg ikke likte andre mennesker så godt. Etter prosjektet har jeg blitt mye mer sosial, åpen, og flinkere til å ta kontakt med andre. Og jeg liker folk!» Han føler seg også gladere enn før. Sander forteller at det som i utgangspunktet var den største utfordringen under oppholdet, også endte opp med å bli det mest positive: å dele soverom med andre frivillige. Å leve så tett på andre mennesker var utfordrende og uvant i begynnelsen, men i ettertid ble samholdet dette skapte det beste ved hele prosjektet.  

Nye venner fra hele Europa!

En døråpner til nye muligheter 

Begge er enige i at det å jobbe frivillig i utlandet har åpnet opp for muligheter som de tidligere ikke så at de hadde. De har blitt flinkere til å tenke utenfor boksen, og til å se løsninger heller enn hindringer. I tillegg har selvtilliten blitt bedre siden de gjennomførte noe de hadde satt seg fore. «Da jeg ikke gjennomførte byggfag følte jeg på sett og vis at det var noe galt med meg», forteller Sander. «Nå vet jeg at jeg bare hadde valgt feil retning. Jeg vet at jeg kan, og at jeg passer inn.» Og uten å nøle legger han til: «Dette prosjektet var årsaken til at jeg klarte å begynne på påbygg.»  

Også veileder i NAV Aust-Agder Eli Skaug Syvertsen har sett en stor endring hos begge ungdommene. «Slik er det med alle vi har sendt ut på frivillig arbeid i utlandet», forteller hun. «De kommer hjem som nye mennesker. Noen ganger får jeg nesten tårer i øynene av å se den forvandlingen som har skjedd. Det er nesten ikke til å tro at det er mulig». 

Gode erfaringer 

Veileder i NAV Eli Skaug Syvertsen reiste sammen med ungdommene og var med de første to dagene av prosjektet til både Sondre og Sander. Siden NAV Aust-Agder begynte å bruke programmet for frivillig arbeid i 2017 har hun og kollega Lilien Hågensen sendt ut over 30 unge mennesker på ulike prosjekter i utlandet. De samarbeider med hele 9 vertsorganisasjoner i like mange land. Og de har ikke tenkt å gi seg med det. 

«Vi ser at ungdommene har så utrolig stort utbytte av det. Det er ingen av de andre tiltakene vi har i NAV-systemet som fører til så store endringer på så kort tid», forteller Eli. Den raske utviklingen hos ungdommene forklarer hun delvis med at prosjektene foregår utenlands. Ungdommene blir nødt til å forholde seg til en helt ny kontekst, og de kan ikke dra hjem på middag eller møte vennene sine etter endt arbeidsdag. Det fører til tettere samhold mellom ungdommene, og ikke minst økt selvstendighet. Ofte blir det ungdommene grudde seg mest til på forhånd, likevel det mest positive ved opplevelsen. «Det er ingen ting som styrker selvfølelsen bedre enn å mestre noe man i utgangspunktet opplever som vanskelig», forklarer Eli.  

I tillegg er det svært gode og seriøse organisasjoner som tar imot ungdommene. De tar godt vare på dem, og involverer dem i lærerike og meningsfylte aktiviteter. Flere av organisasjonene har også ekstra ressurser for å kunne ta imot ungdommer med spesielle utfordringer, og har spesialisert seg på dette.  

Bratt læringskurve 

Både Sondre og Sander følte seg godt ivaretatt på prosjektene sine. De er også enige i at man ikke kunne oppnådd det samme dersom prosjektet hadde foregått i samme by som de bodde i. «Jeg lærte mye av at jeg måtte tilpasse seg en annen kultur» forklarte Sondre. «Det er noe helt annet enn å reise som turist, man kommer mye tettere på. Jeg har nok blitt flinkere til å tilpasse meg når ting ikke blir helt slik som jeg forventer.»  

For de to lysluggene ser framtida lys ut. Ut i verden skal de så absolutt igjen, og kanskje på et liknende prosjekt. Og dørene står åpne til både arbeidsliv og studier.  

På spørsmål om de vil anbefale andre ungdommer å reise på frivillig arbeid i utlandet, kommer det et rungende «Ja!» fra dem begge. «Grip sjansen mens du har den! Tør å bevege deg ut i det ukjente, og ha mot til å gjøre deg sårbar» oppfordrer ungdommene. «Du kommer ikke til å angre!». 

Ønsker du å tilby frivillig arbeid i utlandet til ungdommer i ditt nettverk? Ta kontakt med oss!  

Er du mellom 18 og 30 og interessert i å jobbe frivillig i utlandet? Les alt du trenger å vite her.