Tips til deg som skal sende ut ungdommer med spesielle utfordringer

Jobber du i en organisasjon eller institusjon som retter seg mot ungdom som har litt andre utfordringer enn flertallet? Send dem på frivillig arbeid i utlandet gjennom Det europeiske solidaritetskorpset. Sjansen er stor for at du blir overrasket over hvor mye de mestrer.

Frivillig arbeid i utlandet er for alle, også for de som trenger tilpasninger og støtte, og som har litt ekstra i bagasjen. Mange organisasjoner i utlandet har spesialisert seg for å ta imot ungdommer som strever på ulike måter.

  • 1. Prosjektene varer i mellom to uker og to måneder

    Prosjekter rettet mot denne målgruppa varer i mellom 2 uker og 2 måneder. Frivillig arbeid prosjekter for ungdommer som trenger mindre tilpasninger varer i mellom 2 og 12 måneder. Som hovedregel kan man bare få én mulighet til å delta på et prosjekt, men om man har deltatt på et inkluderingsprosjekt først kan man reise på et lengre prosjekt senere.

  • 2. Dette kan ungdommene jobbe med

    Det er stor variasjon i tema og arbeidsoppgaver. Ungdommene kan jobbe med for eksempel økologisk gårdsdrift, på skole, fritidsklubb eller barnehage, med dyr, kunst og media, for å nevne noe. Felles for alle prosjektene er at arbeidsoppgavene er varierte og at de frivillige selv skal kunne være med og styre arbeidshverdagen og komme med forslag og ideer til nye prosjekter og hvordan oppgaver skal løses. Medbestemmelse og ungdomsstyring er sentrale begreper. Vi ser at ungdommene vokser veldig på dette.

  • 3. Reis alene eller med andre

    Vi pleier å anbefale at ungdommer uten spesielle utfordringer reiser alene på prosjekt. Det gjør det ofte lettere å få kontakt med andre. Det er også mange vertsorganisasjoner som ikke tar imot mer enn én deltaker fra samme land.

    For ungdommer med spesielle utfordringer kan det å reise helt på egen hånd være en litt for krevende, og det kan være en fordel at de reiser to og to. Vi anbefaler ikke at man sende bestevenner eller folk som kjenner hverandre godt fra før. Men det kan være fint å ha en å dele opplevelsen med, i tillegg til at det kan være godt å ha en alliert under forberedelsesfasen og etter at de kommer hjem.

  • 4. Forbered ungdommen på det som kommer

    De unge føler seg ofte tryggere når de får god praktisk informasjon om prosjektet de skal delta på.

    • Hvordan skal de bo, og skal de dele soverom med andre? Eventuelt hvor mange?
    • Hvordan ser det ut i området (vis gjerne bilder), hvordan organiseres måltider og transport?
    • Hvilke arbeidsoppgaver kan ungdommen involveres i, og hvilke valgmuligheter finnes?
    • Hvem blir deres nærmeste kontaktperson på stedet?

    God, konkret informasjon vil bidra til å trygge ungdommen som skal reise. Ofte kan trygge rammer være viktigere enn stor valgfrihet, som i noen tilfeller kan føre til usikkerhet.

  • 5. Hjelp ungdommene å finne et prosjekt

    Alle som reiser på frivillig arbeid i utlandet vil ha behov for noe veiledning og støtte, men noen har større behov for dette enn andre. Nøyaktig hvor mye støtte og hjelp den enkelte trenger blir opp til deg som deres veileder å vurdere. Men vi kan ikke forvente at unge som for eksempel sliter med motivasjonsproblemer, dårlig selvtillit, eller mangel på struktur i hverdagen skal finne seg et egnet prosjekt på egen hånd. Snakk med ungdommen, forsøk å ta utgangspunkt i hva de er interessert i, og kople dem på relevante organisasjoner som jobber med inkludering og kan gi den støtten ungdommen trenger.

    Det er ikke nødvendigvis en ulempe at du kanskje bare har en prosjektmulighet å tilby. For mange valgmuligheter kan virke overveldende, og dermed pasifiserende. Da er det bedre med en konkret mulighet som ungdommen kan ta stilling til.

  • 6. Slik får du kontakt med vertsorganisasjoner

    Ungdommene som har behov for ekstra støtte vil trenge at du tar første kontakt med vertsorganisasjonen, og bistår dem i kommunikasjon med dem. Mange senderorganisasjoner velger å knytte kontakt med én eller noen få utvalgte organisasjoner på forhånd, for så å bestemme hvilke ungdommer de ønsker å sende i ettertid. Dette gjør at du kan sende ut ungdommer med relativt kort varsel. For sårbare ungdommer kan det være en stor fordel at de slipper lang ventetid.

    Ingen har lyst til å sende ungdommer med utfordringer ut i det ukjente dersom man ikke føler seg trygg på at de vil bli tatt godt hånd om. Derfor bør dere søke blant organisasjoner som jobber målrettet med inkludering, og finne prosjekter som søker spesielt etter ungdommer som har litt ekstra i bagasjen. Dette kalles inkluderingsprosjekter innen frivillig arbeid, og heldigvis finnes det mange slike der ute!

    Dere kan finne fram til aktuelle organisasjoner på følgende måter:

    • Reis på kurs. Om dere deltar på et kurs innen temaet frivillig arbeid og inkludering, vil dere å treffe andre som jobber innen dette feltet. Da kan dere bli kjent med organisasjoner som er interessert i å samarbeide med dere og ta imot deres ungdommer.
    • Ta kontakt med Erasmus + Aktiv Ungdom. Vi har kjennskap til flere organisasjoner av denne typen, og kan videreformidle kontakt til dere. Dere kan også ringe 452 14 688.
    • Søk i databasen. Let dere fram til organisasjoner som har inkluderende prosjekter. Kontakt dem, og spør om de vil ta imot ungdommer fra deres organisasjon.
  • 7. Fortell om det som kan bli utfordrende

    Det er viktig at du er ærlig ovenfor vertsorganisasjonen på hvilke utfordringer ungdommen du vil sende har. Da kan vertsorganisasjonen være forberedt på det som kan komme, og sammen kan dere diskutere tilrettelegging der det er nødvendig. Mange vil for eksempel ha behov for å kunne trekke seg litt tilbake dersom det blir for mange inntrykk, mens andre vil ønske seg noen å snakke med. At ungdommen vet på forhånd at det er takhøyde for dette vil også kunne bidra til å trygge dem.

    Mange unge kan synes det er ubehagelig at vertsorganisasjonen skal vite mye om dem. De ønsker kanskje å starte på nytt med blanke ark, og er ukomfortable med at vertsorganisasjonen skal ha kunnskap om deres bakgrunn og utfordringer. Og det er fullt forståelig! Likevel er åpenhet utrolig viktig, for plutselig kan man havne i en situasjon der det man ikke trodde skulle bli relevant, plutselig blir det likevel. God kommunikasjon er nøkkelen til et vellykket prosjekt.

    Samtidig er det viktig at vi alle er klar over at ting likevel aldri blir helt som man forestiller seg. Overraskelser og uforutsette hendelser er en viktig del av opplevelsen, og det ligger masse læring i å håndtere endringer.

  • 8. Dra på forberedelsesbesøk

    Mange vertsorganisasjoner kan tilby et forberedelsesbesøk. Da kan inntil to veiledere reise i to dager (pluss reisedager) for å besøke organisasjonen og bli kjent med hvordan de jobber. Alle utgifter dekkes. Det er mulig å reise ned for å se prosjektet en tid i forveien, eller man kan reise ned sammen med ungdommen og være der sammen med dem de første dagene.

  • 9. Gode forberedelser, men ikke frykt

    Samarbeidet med organisasjonen dere velger kan ha stor betydning for hvor vellykket prosjektet blir. Om andre norske senderorganisasjoner har brukt samme partner som dere er interessert i, kan det være en god ide å høre med dem om deres erfaringer. Det er lurt å undersøke litt, men samtidig viktig å ikke grave seg ned i alt man frykter kan gå galt. Husk at alle vertsorganisasjoner allerede er forhåndsgodkjente i programmet, og skal holde høy kvalitet. Ting kan gå galt i Norge også, og ingen ting er fullstendig risikofritt. Men sjansen er stor for at det er mindre risiko knyttet til å delta på et prosjekt for frivillig arbeid i utlandet, enn å gå lediggang i Norge. Ungdommene som reiser ut er dessuten over 18 år, og de er forsikret.

  • 10. Vis at du tror på ungdommen

    Støtten du gir ungdommen vil være av stor betydning. De tror kanskje ikke selv at de kan klare å delta på prosjektet, og da er det viktig at du viser dem at du har tro på at de kan. Selv om de skulle ende opp med å trekke seg vil det kunne bety mye for dem at du viste dem tillit.

    Det kan være overraskende vanskelig å forutse hvem som «passer» for å reise på et slikt prosjekt. Det er ingen ting i veien for at du ser deg ut noen du tenker vil ha nytte og glede av å delta, men fint om du også spør de du kanskje tenker ikke vil være interessert. Man kan ofte bli overrasket. Ungdommer med svært store utfordringer og mange diagnoser har mestret frivillig arbeid-prosjekter med glans. Vil de, så kan de.

    Et tips kan også være å forsøke å hjelpe ungdommene å skille mellom «vil ikke» og «tør ikke». Det er lett å si at man ikke har lyst når det egentlig handler om ting man frykter. Spør dem hva som gjør dem usikre, lytt til dem, og forsøk å rydde av veien det som skremmer. Fortell at det er normalt å være nervøs og usikker, at det eneste de egentlig trenger er lyst og motivasjon.

  • 11. Et avbrutt prosjekt er ikke et mislykket prosjekt

    Et prosjekt kan alltid avbrytes dersom det skulle bli nødvendig. Det er vanlig at den frivillige ønsker å dra hjem dersom ting går litt i motbakke, gjerne som et resultat av «det første sjokket». Men med litt støtte og oppbakking vil de fleste komme seg gjennom den tøffe fasen uten å måtte reise hjem. Skulle det likevel bli nødvendig å avbryte, så kan ungdommen likevel ha stort utbytte av opplevelsen. Et avbrutt prosjekt trenger ikke å være et mislykket prosjekt!

  • 12. Ungdommen kommer hjem. Hva nå?

    Å komme tilbake etter endt opphold kan være en stor overgang. Ungdommen har levd i en «boble» i lengre tid, de har vokst og endret seg, men kommer tilbake til en hverdag der det meste stort sett er som før de dro. Det kan være utfordrende hvis de opplever at venner og familie ikke forstår hva de har vært med på. Enkelte går inn i en slags sorgprosess, siden savnet etter stedet og menneskene de ble kjent med gjennom prosjektet kan være sterkt.

    Da kan det være fint å bli satt i kontakt med andre som har hatt likende opplevelser, og å få mulighet til å fortelle om sine erfaringer til andre interesserte. Slik kan også den positive effekten og læringen fra prosjektet forsterkes, gjennom at ungdommen formidler dette videre til andre. De lærer å sette ord på det de har opplevd, og de blir mer bevisste på hva de faktisk lærte. Samtidig kan de få trening i å stå foran en forsamling, snakke med forbipasserende når de står på stand, eller å gi uttrykk for egne opplevelser skriftlig.
    Dette kan Eurodesk tilby ungdommer som kommer tilbake fra et frivillig arbeid-prosjekt:

    • EuroPeers-programmet: Ungdom som har deltatt på frivillig arbeid i utlandet får tilbud om å bli EuroPeer. Det innebærer at man forteller om sin opplevelse til andre ungdomsgrupper, eller står på stand. Det er også mulig å veilede enkeltpersoner som er interessert i å reise ut, så det finnes også muligheter for de som ikke er komfortable med å snakke til større grupper. Vi gir dem veiledning og støtte underveis i prosessen. EuroPeer’ene får et universalgavekort på 500 kr. for hvert oppdrag (250 for en-til-en samtale).
    • Eurodesk-journalist: Ungdom som har jobbet frivillig i utlandet kan skrive om sin opplevelse til de norske sidene på Den europeiske ungdomsportalen. Journalistene får veiledning etter eget ønske og behov. Eurodesk skriver selvsagt attest til Eurodesk-journalister som ønsker dette i forbindelse med for eksempel jobbsøk.
    • Evalueringsseminar: En gang i året arrangeres evalueringsseminar for tidligere frivillige i Norge. Da samles hjemkomne volontører fra hele landet til seminar, med erfaringsutveksling, refleksjon over opplevelser og sosialt samvær. For mange er det både fint og viktig å få møte andre som også har jobbet frivillig i utlandet og, og høre om deres opplevelse. Seminaret er gratis, og deltakerne får refusjon for reiseutgiftene sine. Evalueringsseminaret arrangeres vanligvis rundt årsskiftet.
  • 13. Youthpass

    Alle som deltar på et frivillig arbeid-prosjekt får tilbud om et Youthpass. Youthpass er en attest og et evalueringsverktøy , og skal stimulere ungdommen til å reflektere over egen læring. Youthpasset skrives sammen med en veileder, og er et nyttig verktøy for eksempel når man søker jobber.

  • 14. Les om andre som har sendt ut unge frivillige med utfordringer

    Her kan du lese om andre organisasjoner og institusjoner som har sendt ut ungdommer med spesielle utfordringer.

    Vestland (tidligere Hordaland) fylkeskommune sender drop out-ungdom på frivillig arbeid i utlandet

    Frivillig arbeid som tiltak mot frafall er også omtalt i Skolelederen.

    Marika reiste som frivillig med Vestland fylkeskommune.

    Nav Agder har sendt mange arbeidsledige ungdommer på frivillig arbeid i Europa. Les intervjuet med Sondre og Sander, som dro til Finland og Slovenia

Har du spørsmål eller trenger hjelp?

Ingrid

Ingrid Dybvik

Ingrid kan svare på generelle henvendelser om Erasmus+: Aktiv Ungdom og Eurodesk. Hun kan også en del om frivillig arbeid (EVS). Kontakt Ingrid dersom du vil ha informasjonsmateriell fra oss.